Koreane: Where is your mind?

Templestay på Haeinsa tempel

Vi har lenge snakket om at vi har hatt lyst til å dra på templestay, og forrige helg dro vi til Haeinsa tempelet. Tempelstay går ut på at du bor i et tempel og lever som en munk i en kortere periode.

Muligheten for å overnatte i templer startet med de Olympiske lekene i Seoul i 1988. Under OL var det lite overnattingsplasser og arrangørene åpnet opp for at reisende kunne overnatte i templene. Dette ble en stor sukess og man fant ut at dette var noe folk var interessert i. I dag er det ... templer i Korea som tilbyr dette.

Amund og jeg dro sammen med to venner av oss, Mijun og Sigurd, til Haensia tempelet som er et av de største templene i Korea og som tilbyr engelsk tolk. Det ligger veldig fint til oppe i fjellene, og har en fantastisk utsikt.

Da vi kom til tempelet fikk vi utdelt tøy og rom. Gutter og jenter sover på atskilte sovesaler, så jeg delte rom med Mijun og to andre jenter. Etter at vi hadde skiftet tøy møtte vi munken som skulle være sammen med oss under oppholdet, og han fortalte oss om regler og manerer i tempelet. Vi lærte hvordan vi skulle gå, hvordan vi skulle hilse på munkene, hvordan vi skulle be og meditere og til slutt hvordan vi skulle sette fra oss skoene utenfor tempelet. Det var også viktig at alt vi gjorde foregikk i stillhet og vi skulle helst ikke prate. Her ser dere programmet.

Etter at vi hadde fått en innføring i manerene gikk vi ut på plassen foran tempelet. Det var begynt å bli mørkt og der det tidligere på dagen hadde vært fullt av folk, var det nå tomt og roen hadde senket seg. Tre munker begynte å slå på en stor dharma-tromme og det var en utrolig stemning under stjernehimmelen. Etter dette var det middag i spisesalen hvor alle var helt stille. Vi fikk ris, noen kimchi retter, bønner og annen vegetermat. Det smakte godt og vi spiste uten og si et ord. Helt stille... Hver munk hadde sin egen tallerken og skål, som de vasket opp selv ved bordet, før de satte den på sin faste plass. Etter middagen gikk vi inn i hovedtempelet hvor det satt 30-40 munker som etterhvert begynte å synge. Da fikk jeg gåsehud. 40 mannsstemmer som synger høyt, helt øde, langt oppe i fjellet.

Etter kveldsseremonien gikk vi til et annet tempel og drakk te med "vår" munk. Nå kunne vi spørre han om alt vi lurte på i forhold til buddhismen, hvorfor han var blitt munk, hva han savnet mest ved sitt "gamle liv" og hva enn vi lurte på.

Da klokken var blitt 20.30 var det på tide å gjøre seg klar for legging.

Her sov jeg med Mijun og to andre jenter.

Jeg sov sånn passe godt, og klokken 03.00 neste morgen ble vi vekket. Da var det samme seremoni som kvelden før, med trommer og bønn i tempelet. Like flott og en herlig morgenstemning i fjellet.

Deretter skulle vi gjøre noe vi hadde gruet oss litt til, nemlig det å be 108 ganger. Da setter man seg ned på knærne, tar hendene i bakken foran seg og legger panna ned mot gulvet. Så reiser man seg opp igjen. Og ned igjen. Og opp igjen. Og ned igjen. Dette gjorde vi 108 ganger! Meningen med dette er at man skal kjenne kroppen dsin og prøve og ha tankene og kroppen på samme sted.

Når man ber til en Buddha statue så kan man tenke at Buddha statuen er deg selv. Alle er Buddha. Du ber til deg selv og tror på deg selv.

Så var det tid for meditasjon.

Where is your mind? Dette var ett av spørsmålene munken stilte. Tenker du på noe som skal skje eller noe som har skjedd, og ikke på akkurat nå? Prøv å ha tankene dine med kroppen din. Da satt vi i halvlotusstilling eller med bena i kors. Munken gikk rundt med en stokk og rettet opp ryggene hvis vi begynte og synke litt nedover. Var det noen som duppet av eller var litt "slappe" fikk man et lite slag på ryggen. Ikke noe vondt, men det smalt skikkelig slik at man skulle bli litt skremt. Vi satt sånn ganske lenge og det begynte å bli ukomfortabelt for noen av oss stive nordmenn... Etter 40 minutter kunne vi legge oss ned og bare slappe av.

Her bodde vi.

06.10 var det frokost. Utrolig hvor mye en får gjort når man står opp tidlig. Etter frokosten fikk vi en guidet tur rundt på tempelet. Guiden var antagelig en av de blideste jeg har møtt. Han fortalte litt, for eksempel; "Her kan du gå og tenke på en ting du ønsker deg. Tenk bare på den tingen hele tiden og så kan det gå i oppfyllelse!" Så lo han godt. "Ha, ha, ha!" Herlig fyr!

Vi fikk ikke ta bilder under selve programmet, men her er noen bilder fra tempelet vi var på.

Morgenstemning

I dette tempelet har de lagret "Tripitaka Koreana", verdens største og eldste samlig av buddhistiske skrifter. Den består av over 80 000 treblokker som har risset inn 52 383 960 tegn. Det er ikke funnet en eneste feil og for hvert tegn de risset inn, bukket de 3 ganger. Det tok 16 år å lage denne samlingen og den ble laget på tidlig 1200-tallet.