Nord-Korea - en reise til en annen verden, del 1

For halvannen en uke siden satt vi på toget på vei ut av Nord-Korea. Hva var det vi hadde vært med på og hva skulle vi fortelle om det vi hadde sett? Hver dag i dette merkelige landet satt vi igjen med enda flere spørsmål og frustrasjon over å ikke vite hva vi skulle tro. Dette er det mest spesielle landet jeg har vært i og det kan ikke sammenlignes med noe annet land. 

Tanken på å besøke et land med et av de verste diktaturene i verden, en leder som til stadighet truer med å sende raketter mot sitt naboland, og et land der du som turist ikke får ferdes fritt, er nok ikke særlig forlokkende for de fleste. Men etter å ha bodd i Sør-Korea en stund begynte vi å vurdere muligheten for å besøke dette lukkede landet, for å få et lite innblikk i hvordan det er i landet vi vet så lite om. Det er viktig å ikke glemme et folk, og ved at flere besøker landet vil flere kunne fortelle om det og dele sine historier. Med dette i tankene bestemte vi oss for å reise, og vi fikk med oss hele familien og planleggingen var i gang. 

Før reisen var det flere spørsmål som surret rundt. Blir vi fulgt av guidene over alt? Er det kun lov til å ta bilder når guidene sier fra? Kommer de til å slette alle bildene våre når vi reiser hjem? På flyplassen i Beijing fikk vi en liten pep-talk fra reiseoperatøren vår før han forlot oss og sendte oss av gårde mot Pyongyang. Vi var syv stykker som skulle tilbringe de neste fem døgnene sammen; Inger, Nils, Ingeborg, Torstein, Amund og jeg, og Eirik fra Stavanger. En fin liten gruppe.

På flyet var det kommunistisk propagandamusikk og de fleste passasjerene hadde røde pins med bilde av Kim Il Sung eller Kim Jung Il, de to foregående lederne, noe som gjorde det lett å se hvem som var fra Nord-Korea. Etter å ha fylt ut en rekke skjemaer, kom matserveringen og overraskende nok fikk vi hamburger. 
Flyplassen i Pyongyang var et lite bygg, der passkontroll, bagasjebeltet, sikkerhetskontroll og ankomsthall var i ett og samme rom. Det som skulle bli den nye terminalbygget var under utbygging, noe som så ut som hadde vart en stund. Vi kom oss alle gjennom sikkerhetskontrollen og det var ikke noe mer sjekk enn vanlig.

Så ble vi mottatt av verdens søteste guider. Vi hadde vel alle et bilde av en streng, militær guide, men tvert imot. En kjempesøt dame i slutten av 20-årene med perfekt engelsk sammen med en veldig hyggelig mann på samme alder. Vi ble fulgt til bussen vi skulle disponere resten av turen og stemningen var god. Nå var det bare å ta til seg alt av inntrykk og informasjon vi kunne få de neste fem dagene.

Pyongyang er hovedstaden i landet og det bor ca. 3 millioner i denne byen. Byen har mange boligblokker, fulle busser og trikker, en metro og noen biler. Kun de med en spesiell jobb kan søke om å få disponere en bil. Det er lite skilt og lys utenfor bygningene, og byen preges av monumenter, statuetter og propagandaoppslag. Det er over 500 statuer av Kim Il Sung i Nord-Korea.

Hotellet vi bodde på var et av få turisthoteller i byen og hadde 47 etasjer. I kjelleren var det bowling, biljard, karaoke, svømmehall, butikker, casino og bar.

Her er vi på hotellrestauranten. Alene.

"Mansudae Grand Monument"
De to tidligere lederne Kim Il Sung og Kim Jong Il (over 20 meter høye statuer). 

Palace of Sun

Presidentpalasset til Kim Il Sung ble gjort om til et masuoleum i 1994 da han gikk bort, og da Kim Jung Il gikk bort i 2011 lagde dagens leder Kim Jung Un også et mausoleum til ham i palasset.
Jeg har aldri sett noe lignende. Vi måtte gå gjennom flere sikkerhetskontroller og til slutt en gang der vi ble blåst på for å få bort eventuell støv vi hadde på oss før vi fikk gå inn i mausoleene.  

Kim Il Sung's Square med byens bibliotek i bakgrunnen.

Monumentet "Party Founding"

"Arc of Triumph"

"Victorious Fatherland Liberation War Museum" - det største museet jeg noen gang har vært på. 

Vi ble servert flere tolkninger av historien, som er annerledes enn den vi kjenner fra før.

Ryugyong Hotel
Konstruksjonsarbeidet startet i 1987, men ingen vet når det skal stå ferdig.

Her feier skolebarna veien. 

Det er søndag og den eneste fridagen i uka.

Søndag er også dagen for sport, hvor alle byens idrettslag løper i gatene.

Metroen i Pyongyang er 100 meter under jorda og er dermed verdens dypeste metro. Den kjører ca. 70.000 passasjerer hver dag og har 17 holdeplasser. Utrolig flott utsmykket med mosaikkbilder på veggene.

En av kveldene var vi på bowling. 

En annen kveld var vi på et lokalt mikrobryggeri med guidene og vi fikk snakket en del om deres land og vårt land. De var veldig interessert i å høre om hvordan det var utenfor Nord-Korea ettersom de har lite tilgang på nyheter.

Maten vi fikk servert på restauratene var mye av det samme som vi spiser i Sør-Korea. Vi fikk kimchi, biffsuppe, kalde nudler, barbeque, fritert kylling, fisk, pannekaker og ris. Maten var veldig god, men vi var stort sett alene på restaurantene.

Se flere bilder fra Nord-Korea utenfor Pyongyang i neste innlegg.